En av landets mer kjente byskildrere, Terje Moe, viste sine nyeste malerier av Roma i Galleri Asur i oktober/november. Gjennom en rekke folketomme bilder stramt komponert og holdt i middelhavsomrŒdets sepiatoner, grŒtt og oker, presenterer Moe motiver fra Roma vi aldri har sett f¿r Ð motiver som likevel er underlig kjente og kj¾re for de av oss som elsker Roma, la cittˆ eterna. Vi ser fasader, trapper, arkitektoniske detaljer, d¿rer, vinduer, Ð men aldri mennesker. I ett av maleriene ser vi riktignok en menneskelig skygge, men det er ogsŒ alt. Motivene er ogsŒ befridd for biler, blomsterpotter, s¿ppel og annet krimskrams (med unntak av noen blomsterpotter bak et vindu i Inngang III og noen plankebiter og steiner hist og pist). Det er et underlig folketomt Roma Moe har malt, Ð slik byen fortoner seg i sidegatene under siestaen. Felles for de fleste motivene er at de er lukkede. Blikket butter alltid i en bygning, de fleste d¿rene og vinduene har skoddene halvveis for. Bare i noen fŒ tilfeller ser vi himmelen. Likevel er maleriene ikke skremmende. De formidler den stille roen italienske byer har under siestaen, eller pŒ s¿n- og helligdager (nŒr man unngŒr hovedgatene). I motsetning til De Chiricos arbeider, som det faller naturlig Œ sammenligne Moes malerier med, er det ikke noe skjebnesvangert eller illevarslende over disse Romabildene. De formidler en f¿lelse av ro. De er vakre, klare, rene. Moe har abstrahert og forenklet med kyndig hŒnd og strengt blikk. Hovedakt¿rene her er lyset og skyggen slik de spiller over de brente fargene i det italienske bylandskapet. I nettkatalogen blir vi fortalt at det er desember-Roma vi ser. Dette forklarer det litt bleke, grŒ lyset i bildene. Bildene er sannsynligvis basert pŒ fotografier, og Moe har i sŒ fall foretatt en streng seleksjon av hva som fŒr v¾re med. FremgangsmŒten kan sŒledes minne om den fotorealistene pŒ seksti- og syttitallet brukte, hvor menneskene ogsŒ ofte manglet. Er dette et slags totalit¾rt ideallandskap med ryddede gater hvor alle fremmedlegemer, mennesker inkludert, er fjernet? Eller skal bygningene nettopp representere menneskene?

At disse n¾rmest abstrakte bildene, bygget opp av flater, val¿rer og geometri, er strengt figurative kan virke paradoksalt. Hvorfor tar ikke Moe bare et steg videre Ð ut i abstraksjonen? Hva er det han ¿nsker Œ oppnŒ med de arkitektoniske detaljene? Hva er en slik grad av realisme tenkt Œ skulle tilf¿re bildene? Koblet opp mot et ladet frav¾r av organisk liv stŒr vi igjen med en urban sanselighet og cinematisk symbolikk, en kombinasjon som her og der skjemmer komposisjonene der det legges for mye vekt pŒ objektet og murpussens stofflighet.

Likevel er dette Roma akkurat slik byen mŒ skildres Ð hvis den skal males. Det er nettopp alle disse gatehj¿rnene, husvinklene mot hverandre, de lukkede vinduene og de varmt kolorerte veggene badet i det s¾regne italienske sollyset som "gj¿r" byen. Moes motiver er ukjente og velkjente, tidl¿se og moderne. Det er et dristig prosjekt Œ vŒge Œ male Roma i 2001, i en klassisk, figurativ malerstil. Moe lykkes langt pŒ vei, s¾rlig i noen av byskapene med sine uvante perspektiv.

Terje Moe

 

 

 

 

 

Terje Moe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Terje Moe

 

 

 

 

 

 

Terje Moe

 

 

 

 

Kunstverk © Terje Moe. Fotografier © Halvord Haugerud. Vi takker Terje Moe for tillatelse til å gjengi bildene.

Galleri Asurs nettsider: www.asur.no

 

 

 


Copyright © Hanne Storm Ofteland (tekst), BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing 2001

rg. 1, nr 3 (november 2001)

 

T E R J E   M O E

Roma anno 2001

Galleri Asur, 20. oktober - 11. november 2001

av Hanne Storm Ofteland (hanne@barokkminimalist.com)