BAROKKMINIMALIST
Årg. 1, nr 4-5 (des 01/jan 02)

Lørdag 12. januar åpnet Svein Mamen (f. 1955) sin andre separatutstilling i Kunstnerforbundet. Et nøkkelord er stort. Et annet er tredimensjonalt. For på alle rommets fire vegger henger en rekke store, abstrakte malerier, - noen kvadratiske, andre rektangler som nærmer seg kvadratet. Felles for maleriene er i tillegg til formatet den mørkebrune bunnen. Mot denne avtegner forskjellige mønstre seg i lysere bruntoner, beige, og beigerosa. Vi ser polygonaler, sammenkveilede rep, forskjellige slags grids. Alle springer de mot oss, ut fra den mørkebrune bakgrunnen og insisterer på å være tredimensjonale. De flyter fremfor bakgrunnen, - et enkelt optisk trick, men suggererende og spennende nok til å fange oppmerksomheten - og holde den.

Det er noe friskt over disse maleriene. Fargeskalaen tatt i betraktning skulle man kanskje forvente at de var dølle og tunge, men de gir faktisk et skikkelig energikick. Undertegnede har ikke stiftet bekjentskap med dette kunstnerskapet tidligere, så det er vanskelig å sammenligne og sette inn i et utviklingsforløp. Via noen små artikler på nettet kan jeg lese at Mamen har jobbet med bymotiver og detaljrike interiører før han på 1990-tallet forenkler motivkretsen og beveger seg mot en mer abstrakt praksis hvor leken med farger og flater tar over. Som det fremheves i pressemeldingen, så ligger formene "i ulike romlige lag ... uten referanser til noe utenfor seg selv", de "tegner seg ut i rytmisk forløp av stillferdig men insisterende energi". Og nettopp denne dirrende energien er det mest betagende ved disse store arbeidene.

Man kan kanskje sette spørsmåltegn ved valget av abstrakte motiver. Mens de abstrakte ekspresjonistene og minimalistene arbeidet med flat abstraksjon, spenningen mellom farger og former uten andre illusoriske virkemidler, opererer Mamen med et strengt skille mellom et med sjatteringer fremhevet objekt og en nøytral grunn i repetisjon i samtlige av disse maleriene, - ikke så helt ulikt Frank Brunners arbeider vist på Stenersenmuseet i fjor, eller New York-kunstneren Ross Bleckners gedigne malerier på 1980-tallet. Felles for de to sistnevnte er inntrykket av tapetbiter, eller blomsterbiter behandlet romlig. Visse figurative elementer og den nøytrale bunnen fremhever objektfølelsen. Men tilbake til Mamen: Hva ønsker han å oppnå ved å benytte seg av maleriets tradisjonelle modelleringsgrep når motivet er abstrakt? Objektenes tinglighet blir jo nettopp da det dominerende. Fint fremmodellerte og sirlig utpenslete som de er, har de noen annen misjon enn å formidle en energi, en kraft? Tilbake til Kunstnerforbundets pressemelding: Denne gir oss ledetråden at kanskje musikkopplevelser har vært viktig i denne prosessen. Personlig syns jeg kanskje heller at vitenskapelige 3D-modeller av molekyler og legeringer, ja også kvasimodellene av hårstråets eller tennenes struktur i de "vitenskapelige" reklamesnuttene for sjampo og tannkrem er det som kan minne mest. Koblet med fargebruken matcher den følelsen av organisk liv som maleriene kommuniserer til meg, godt denne lesningen. Objekter presentert på en nøytral mørkebrun fløyelsseng, - som på et vitenskapsmuseum av det gammeldagse slaget? Kanskje er det nettopp livet og livskraften Mamen har ønsket å formidle gjennom sine arbeider her. Hans innfallsvinkel er ganske formell da han har fjernet objektene fra naturen i høy grad. Mønstre og former bærer preg av en ujevn, nærmest organisk geometri. Men det er bildenes jevne, tilbaketrukne bakgrunn som i egenskap av den mørkebrune fargen gir assosiasjoner til jord. Hvorfor leder nettopp denne kroppløse bakgrunnen tankene hen mot jord og liv, hvis det er de fremstilte objektene som her er hovedaktører?

Svein Mamen: Polygoner. Foto: O. Værings Eftf. AS

 

 

 

 

 

Polygoner. Svein Mamen (c) 2002
Foto: O. Værings Eftf. AS

BarokkMinimalist takker Kunstnerforbundet for deres velvillige tillatelse til å gjengi bildet.

Kunstnerforbundet på nettet:
www.kunstnerforbundet.no


Copyright Hanne Storm Ofteland (tekst)
BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing © 2002 Ettertrykk uten kildeangivelse ikke tillatt

 

 

SVEIN MAMEN: MALERIER

Kunstnerforbundet (Overlyssalen), Oslo, 12. januar - 3. februar 2002

av Hanne Storm Ofteland