Søssa Magnus (f. 1948) viser for tiden ni store tresnitt i Kunstnerforbundets vindussal. Enkelhet, eleganse, og letthet preger arbeidene som alle måler 200 x 75 cm. Det er altså tresnitt av en betydelig størrelse vi ser her. Motivene er inspirert av naturen, organiske former som blomster, tornete rosegrener, og løvverk slynger seg ornamentalt over flatene som reminisenser av en svunnen tid. Et av motivene er gjentatt i tre ved siden av hverandre hengende identiske "bannere", tre av motivene er duplisert og hengt ved siden av sin partner, og ett enkelt arbeid står alene, uten noen søster eller bror. Fargeskalaen er holdt i duse, støvete toner; gult, grått, grønt og beige, og gir assosiasjoner av settingen i et Tsjekov-stykke, hvor tresnittene ville utgjort den perfekte bakgrunnen i en overgangstid da det siste sukk av storhet trekkes, like etter at formuen er oppbrukt, men før forfallet setter inn for alvor, - eller som repetitive mønstre med art deco-følelse. Og nettopp disse sceniske kvalitetene er arbeidenes styrke og svakhet. For de svever mellom en følelse av romlighet og flathet. De trer ikke klart nok ut og tar rommet i besittelse, og de ønsker heller ikke å trekke seg tilbake som veggpryd. Men vakre er de.

Magnus' stormønstrede tresnitt fører lett tankene hen mot Georgia O'Keeffes til tider monumentale men intime blomsterbilder, eller til Robert Mapplethorpes erotiske, men elegante og tilbaketrukne sort-hvite fotostilleben hvor blomster spiller hovedrollen. Både O'Keeffes og Mapplethorpes kunst skiller seg derimot klart ut fra sine omgivelser som objekter som skal betraktes og kontempleres. De vet hvordan å ta scenen og tilskueren i besittelse. Magnus' yndige, nærmest sarte blomsterranker er derimot, til tross for sin størrelse, litt for tilbakeholdne, litt for utydelig artikulert, til fullt ut å lykkes med dette. Kanskje ville en sterkere betoning av nettopp lys/skygge-forhold kunne ha hjulpet. Kanskje arbeidene da ville få den fulle oppmerksomhet som de tross alt burde ha. På den annen side kanskje ikke det var Magnus' intensjon. Det merkelige er at der to og to eller tre og tre blad av det samme motivet gjentas og en rytme dermed oppstår, så virker arbeidene enda "blassere" enn i det ene, tornegren-ornamentet som henger for seg selv, innerst til høyre i lokalet. Dette er kanskje utstillingens beste bilde.

Sssa Magnus: Lilium Regale. Foto: Cris Holter

 

 

 

 

 

Lilium Regale. Søssa Magnus (c) 2001
Foto: Chris Holter

Kunstnerforbundet på nettet:
www.kunstnerforbundet.no


Copyright Hanne Storm Ofteland (tekst)
BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing © 2002 Ettertrykk uten kildeangivelse ikke tillatt
BAROKKMINIMALIST
Årg. 1, nr 4-5 (des 01/jan 02)

 

 

SØSSA MAGNUS

Kunstnerforbundet, Oslo, 12. januar - 3. februar 2002

av Hanne Storm Ofteland