MIKE BIDLO VERSUS ARTHUR C.DANTO
På Astrup Fearnley Museet torsdag 12. september kl. 17.00 var det arrangert en diskusjon mellom kunstneren Mike Bidlo og den kjente kunstteoretikeren Arthur C. Danto. - Et fint tiltak som likevel tydelig illustrerte den store avstanden mellom kunstner og kunstteoretiker. Den improviserte diskusjonen viste hvor vanskelig det er å identifisere moderne kunst, og ble understreket av vanskeligheten med å definere Mike Bidlos rolle og betydning på den moderne kunstarena.

De som var til stede ved denne diskusjonen ble slått av Dantos veltalenhet og Bidlos ditto mangel på sådann. Mike Bidlo og hans kunst er et fenomen som ikke lett lar seg forklare eller forstå. Han følger på en måte i Marcel Duchamps tradisjon med «ready-mades», hvor man med utgangspunkt i dagligdagse gjenstander skaper kunstverk. Det er en kopiering av andre være seg kunstverk eller ordinære gjenstander. Marcel Duchamp var i så måte blant de første kunstnerene til å stille spørsmål ved kunstverkets egenart i første halvdel av 1900-tallet. Hva er det som gjør akkurat denne gjenstanden til et kunstverk? Mike Bidlo skiller seg imidlertid vesentlig fra Marcel Duchamp ved at han nøyaktig kopierer andres kunstverk som for eksempel Picasso, Warhol og Pollock. Han kopierer ikke for å forfalske noe hans billedtitler viser; Not Pollock og Not Warhol.

Hvordan skal Mike Bidlos kunst gripes an? I diskusjonen mellom Arthur Danto og Mike Bidlo kom det frem at Bidlo betrakter sine verk som mer eller mindre mislykkede, og at han har liten fortrolighet i egen kunst. En psykolog i salen spurte talende: «Where are You, Mike Bidlo, behind all these paintings made by other artists? Are you hiding and too shy to come out as an artist yourself?» Det kom da frem at Mike Bidlo var svært opptatt av disse kunstnerne, og hadde et sterkt ønske gjennom en nøyaktig kopiering av arbeidene deres å få ta del i deres kunst, men også demaskere dem overfor seg selv. Hvorvidt kan Bidlos kunst fungere utover å være samvittighetsfulle studier av andre store mestere, og hvorfor bare mestere fra 1900-tallet? En i salen spurte om Danto og Bidlo forholdt seg til kunstteoretikeren Hegel, som hevdet at alle kunstnere var et produkt av sin samtid og at Picassos Les Demoiselles d`Avignon (1907) aldri ville ha eksistert på 1500-tallet. Han stilte da spørsmål ved hvorledes Mike Bidlos kopier av tidligere kunstverk fra 1950, -60 -og 70-tallet bør oppfattes? Andy Warhol laget sine arbeider sett i forhold til en samtid som var 1960-tallet. Jo lenger man beveger seg inn i dette kunstneriske minefeltet desto flere spørsmål enn svar får man. Selv Arthur Dantos intellektuelle kapasitet og veltalenhet kunne ikke dekke over disse grunnleggende kunsthistoriske problemene ved Mike Bidlos kunst. Dantos lange spørsmål (cirka 15 minutter) til Mike Bidlo endte nærmest ut i privat kunstsynsing da svarene han fikk nesten bare var enstavelser. De fremhevet snarere enn oppklarte problemene rundt Mike Bidlos kunst. Alt tatt i betraktning var det likevel en interessant åpning på utstillingen, og ga betrakteren noe å tenke på. Utstillingen kan i så måte i sin helhet hevdes å stille spørsmål ved grensen mellom kunst og ikke-kunst.

Astrup Fearnley Museet på nettet:
www.af-moma.no

 

 

 

 

 


Copyright © Aud-Kristin Kongsbro Haldorsen,
BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing © 2002 Ettertrykk uten kildeangivelse ikke tillatt
BAROKKMINIMALIST
Årg. 2, nr 1 (høst 2002)

 

 

Mike Bidlo versus Arthur C. Danto

Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, 12. september 2002

av Aud-Kristin Kongsbro Haldorsen