Å møte en kunstner etter at man har sett utstillingen hennes og attpåtil skrevet en anmeldelse av den, kan være en litt sær opplevelse: Man kan jo ikke forvente at kunstneren tenker som en selv..eller var det kanskje motsatt, at en selv tenker som kunstneren! Dette skjedde også meg i møte med Jannicke Lie, én i duen Lie/Stolz bak Twilight i Galleri Ram. Vi sitter på Kaffebrenneriet på Valkyrien. Jannicke, som har sin utdannelse fra Kunst- og Håndverkskolen, interiørdesignlinjen, sitter og ser opp på lyssettingen over oss:

J: Etter å ha jobbet en del år med scenografi (bl. a på Operaen) fikk jeg et ett-årig arbeidsstipend . Da ønsket jeg å jobbe friere og mer abstrakt med lys, å bruke lys på en utradisjonell måte. Skape nye uttrykk med lys - utover en allmen praksis. Hva gjør lyset med rommet..hvordan kan du prege et rom med forskjellig lyssetting. Dessuten er jeg voldsomt opptatt av skygger! Se på den skyggen der oppe! Så fin form den har!

G: Ja jeg ser..! .Men i utgangspunktet er du interiørdesigner..har du jobbet som det?

J: Nei, ikke etter at jeg var ferdig på skolen. Jeg ble litt lei det, følte det var mer utfordring i scenografi.

G: Hva var idéen din bak Twilight?

J: Jeg og Pernille har bidratt med hver vår del. Det er 2 års samarbeid som ligger bak utstillingen. Utgangspunktet var rett og slett å gjøre noe i sammen. Jeg har laget veggmontasjen med de utskårne farkostene som kaster skygger av forskjellig størrelse og Pernille har laget installasjonene med tekstil og lys. Idémessig er det Jules Vernes som har inspirert oss. Vi tenkte oss tilbake til den tiden da menneskene først begynte å utforske verden. Hvilken fantastisk følelse det må ha vært! Hvordan var det å være menneske da de første flymaskinene kom, de første ubåtene osv.. Vi ønsket på en måte å komme tilbake til/skape en slik undrende atmosfære og holdning..

G: Hvordan har du arbeidet rent konkret?

J: I min montasje har jeg funnet frem til tegninger og diagrammer av planetenes baner i gamle astronomibøker (fra antikken til renessansen). Jeg har satt dem fritt sammen, slik at det ble en estetikk jeg likte. Jeg ønsket å fremstille en idé om et system, hvor jeg plasserte et mylder av forskjellige farkoster på reise. Tanken om astronomisk navigasjon.. Modellene til de forskjellige farkostene har jeg også funnet i forskjellige gamle bøker. Jeg har kopiert dem og skåret dem ut i tynt plexiglass eller tette kobberplater. Noen av farkostene er dermed transparente, andre er opake. Jeg har ellers bare brukt hvitt lys.

G: Hva ønsker du at tilskueren skal oppleve?

J: Jeg ønsker å vekke nysgjerrighet, at de skal lure på hvordan den og den skyggen blir skapt..at de kommer helt inntil og oppdager sammenhengen mellom lyssetterne og farkostene.. så vil de selv kaste en skygge..Hvis de står lenge nok vil de se at skyggen deres beveger seg.. fordi lysene blir slått av og på i en ti minutters loop. Kanskje får de en annerledes opplevelse av tid og rom.. betinget av belysningen.
Generelt er jeg opptatt av å skape forundring som igjen skal initiere folk til finne ut hvordan ting henger sammen. I dagens samfunn er det altfor mange sammenhenger vi ikke skjønner.

G: Det er jo også fordi det er så komplekst at man må være ekspert for å forstå sammenhengene.. Kanskje man derfor gir opp lettere? Siden det er så mange sammenhenger vi ikke forstår, gir vi også opp å prøve å forstå sammenhenger vi godt kunne ha forstått?

J: Ja, jeg tror det er verdifullt bare det å forstå enkle konkrete sammenhenger som «hvor kommer den skyggen der i fra?». Det kan igjen generere forståelse av andre ting.. Jeg ønsker i fremtiden å jobbe mer med mindre lysarbeider på forskjellige offentlige steder. Å få folk til å stoppe opp fordi de ser noen rare skygger, eller en merkelig lyssetting..

G: Hva er den største utfordringen, rent kunstnerisk, slik du ser det?

J: Jeg er redd for at de tekniske finessene skal dominere arbeidet, at det tekniske skal stå i sentrum for mine anstrengelser. Derfor er det viktig for meg å gjøre enkle og overskuelige ting. Selvfølgelig er det også et økonomisk spørsmål!

G: Var det noe som ikke ble som du hadde tenkt det på Galleri RAM?

J: Vel, idéen min var i utgangspunktet at skyggene av disse farkostene skulle skape et levende mylder på veggen. Jeg tenkte overhodet ikke at det skulle være noe truende i det. Uttrykket ble nok mer goldt og ensomt enn jeg i utgangspunktet hadde forstilt meg det! Ellers var det også befriende å lese din anmeldelse som overhodet ikke handler om de tekniske sidene.. som kunstner blir fokuset veldig sterkt på det tekniske ... nesten slik at man glemmer alt det andre....

G: Vil du si noe om Pernilles arbeid?

J: Hun har jobbet med lysledende (fiberoptiske) tråder som hun har vevet sammen. Det er et utrolig møysommelig arbeid! For å få 60 cm bredde på veven har hun tredd i 1600 tråder, en for en. Den ene veven, på høyre veggen, er en meter høy. Hun la ut forstørrelsesglassene for at folk skulle kunne se hvor annerledes veven ser ut nært inntil. Man ser små perforeringer, vi synes det kan minne om morsesignal eller blindeskrift.

G: Jeg skjønte ikke helt de to boksene som hang overfor hverandre på høyre veggen... Det var lys i den øverste som skinte ned.. hva var meningen her?

J: Det var igjen denne idéen om å være på oppdagelsesreise.. helt enkelt var det tanken om en titteboks..at tilkuerne rett og slett skal putte hodet inn å titte inn i noe som ligger innenfor. Å se hva lyset gjør med trådene..

G: Undringens, oppdagermentalitetens enkleste gest? Tanken å skape det enkleste uttrykk for en undrende mentalitet?

J: Ja!

G: Hva med «uroen» som hang ned fra taket?

J: Her var det igjen Jules Vernes og hans undersjøiske reise... kanskje en manet av fiberoptiske tråder..? Ellers er dette også skisser som Pernille holder på med til et større prosjekt, skisser til en skillevegg av fiberoptiske tråder (plasttråder som leder lys).

G: Takk for praten! Hyggelig å se deg igjen (vi som bodde i kollektiv sammen for ti år siden!)

J: Takk det samme!

 


 

 

 

 

 


Copyright © Gry Solbraa,
BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing © 2002 Ettertrykk uten kildeangivelse ikke tillatt
BAROKKMINIMALIST
Årg. 2, nr 1 (høst 2002)

 

 

Intervju med Jannicke Lie

av Gry Solbraa