I januar 1886 hang et lite maleri med tittelen Fra Hegdehaugen i Kristiania Kunstforening, signert Annette Anker. Rammen var pyntet med sort sørgeflor. Omtrent samtidig skrev Kitty Kielland noen rørende ord i et brev fra Paris til sin venn Erik Werenskiold, der hun var lei for at hun aldri hadde fått takket Annette for hennes kameratskap: "(...)Det er en egenskab som vi damer ikke kjender mellom os, men hun havde den (...)". Malerinnen Annette Anker hadde nylig gått bort, 34 år gammel, smittet av lungebetennelse fra sin far da hun pleiet han og malte nettopp maleriet "Fra Hegdehaugen" i Professor Dahlsgate 17 i Kristiania. Annette Ankers navn og kunst ble snart glemt historie, som så mange andre "malende damer" fra 1800-tallet. I sin samtid var hun derimot langt fra så anonym. To av hennes malerier vil være å se i Bergen Kunstmuseum fra 14. februar til 27. april 2003.

FRA SMÅPIKE TIL KUNSTSKOLEELEV
Annette Birgitte Anker ble født på Rotnes gård i Nittedal 26. september 1851, men vokste opp i Kristiania sammen med sine 4 brødre, der hennes far Christian Anker var ansatt som kirkeverge. Familien Anker var en velhavende familie med en høy inntekt, 2 tjenestepiker og adresser i byens finere strøk. To av barna valgte å gå kunstens vei, tross i de dystre ord uttalt av Erik Werenskiold i sin bok "Kunst, Kamp og Kultur"fra 1917: "Naar folk ikke dugde til noget andet, prøvde man gjerne om der ikke kunde bli kunstnere av dem".

Broren Hermann Anker ble etter hvert et kjent navn i samtiden. I et brev skrevet av Annettes bror Nils Christian Anker i 1906 fortelles det at Annette Anker besluttet å satse på en kunstutdanning etter at hennes bror Hermann Anker hadde beveget seg inn på kunstarenaen i 1870. Annette Anker begynte dermed i Bergsliens dameklasse rundt 1874, og ble der til ca. 1879. I Kitty Kielland brev til Erik Werenskiold sendt fra Paris i januar 1886 skriver Kitty Kielland talende nok at Annettes malerier "stod rent som en protest mot broderens kunst."

"TIL JÆREN FOR Å SJÅ LYSET"; SOMMEREN 1879
Det er bevart minimalt med direkte relevant materiale som kan fortelle oss om hvem Annette Anker var. Bl.a. finnes et brev hun skrev til sin finske venninne Helena Westermarck like før hun døde i Finland. Videre er 25 malerier signert kunstneren samlet, 11 bilder kjenner man kun til gjennom titler fra utstillingskataloger og aviser i samtiden, og 4 har man kun klart å oppdrive eldre foto og tegninger av. Takket være flere malerifunn har man kunnet konstruere Ankers levde liv og reisevirksomhet.

Bakpå et lite "friskt" studie av svaberg som rammer inn en strand, har Anker signert "Jæren, Ogne 1879." Dette lille bildet på 14 x 22 cm. forteller ettertiden at Anker var på Jæren allerede i 1879, sammen med bl.a. Kitty Kielland, Fritz Thaulow og Nicolay Ulfsten. Først i midten av 1870-årene ble Jæren et motiv for våre landskapsmalere, trolig med en stimulans og interesse i kunstnermiljøet som hadde utviklet seg på Skagen i Danmark. Norges lille kunstkrets var selvsagt forvirret og opprørt, når selv "fæle, stygge Jæren" ble valgt som motiv. Den norske professoren i filosofi, Jacob Monrad, kalte bare disse første friluftsmalerne for "de grønne". Motivene må på en annen side ha virket stabile og trygge i en stadig mer industrialisert verden; Mennesker som lever sitt slitsomme liv i nær kontakt med den karrige naturen og som representerer en opprinnelighet, kontinuitet og en nostalgisk drøm om det uberørte. Annette Anker skulle komme tilbake til Jæren både i 1882, og sommeren 1883 med Kitty Kielland og sin finske venninne Ada Thilén.

HAUSSMANNS PARIS OG KUNSTENS METROPOL
Neste spor etter Annette Anker fører oss til Paris og Academié Colarossi hvor hun var elev i 10 måneder i 1880, som trolig den første norske kvinnen i Colarossis dameklasse. "Som fugletræk om høsten bar det til Paris", ble det sagt om de norske kunstnerne i 1880. Anker fulgte altså denne tidligste strømmen til Frankrike. Mennene reiste grovt sagt for studere den nye kunsten, åpne sinnene, for utelivet og atelierfestene, mens kvinnens dro for å forbedre sin tegning, koloristiske evner og trene på komposisjon. I Paris kunne de tenke på sitt arbeid uten å føle seg bundet av sosiale plikter, og utdanningsmuligheten var flere enn i lille Norge. I Paris var det også muligheter for kvinnene å tegne etter modell, noe som var fysj og fy i hjemlandet. 29 år var Annette Anker da hun ankom Paris, og atelieret på Academié Colarossi ble nok Ankers viktigste holdepunkt i byen. Atelieret ble de kvinnelige domene, fri fra mannlige blikk og kontroll.

Egentlig var ikke Academié Colarossi annet enn et lite loftrom med plass til 20-30 staffelier og elever. Hverdagen var hard for damene; 6 skoledager i uken med undervisning fra 8-17, og ofte påfølgende akttegning fra 20-22. Lærerne kom imidlertid ikke mer enn en dag i uken for å veilede sine damer. To malerier signert Annette Anker kjennes fra hennes Parisopphold; et nydelig og personifisert katteportrett av katten hennes Ricco, og et studiearbeide av hennes finske venninne Helene Schjerfenbeck som maler akt på Academié Colarossi, et bidrag til kvinnenes nye kunstnerprofil og definisjon av seg selv som yrkesaktiv.

MED FINSKE VENNINNER TIL HANGÖ I FINLAND, SOMMEREN 1882
Sommeren 1882 reiser Annette med to av sine venninner fra Paris; finnene Ada Thilén og Helena Westermarck til Hangš i Finland. Sammen med Ada Thilén delte Anker interessen for landskapet, og de gikk vanligvis sammen ut med fargeskrin og staffelier, mens Helena gikk hver dag til losestuene der losene på vakt satt modell for henne. Livet var nokså fortreffelig for de tre kunstnerinnene i dette "sommerforbundet", som de kalte det; "Sådane flundror och sådan risgrynsgröt som hennes har jag aldrig senare ätit," skriver Westermarch om sitt vertskaps kokekunst.

KLEDD I SKJØRT BLANT BUKSEBEN; HØSTUTSTILLINGEN 1882-1885
3 av 26 utstillere var kvinner på den første Høstutstillingen i Studentersamfundet i 1882: Annette Anker, Betzy Berg og Kitty Kielland. De var alle landskapsmalere, en genre langt utenfor hagegjerdet og den kvinnelige sfære, og lenge, også i 1880-årene, forbeholdt den mannlige kunstneren. Friluftsmaleriet var mer radikalt enn sjangermaleriet og portrettmaleriet, og viste det nyeste, slik man nettopp ønsket å gjøre på Høstutstillingen, den gangen som i dag!

At Annette Anker ble valgt ut av juryen til å delta i 1882 på lik linje med Kitty Kielland er en liten note i historien, og viser at hun var en trolig mer kjent, talentfull og aktiv malerinne i sin samtid enn lenge antatt. Anker stilte ut selv et landskapsmaleriet; "Skårån" malt fra Finland, sammen med et ganske så overraskende valg, nemlig portrettet av katten Ricco malt i Paris. Annette Anker skulle komme til å delta på Høstutstillingen hvert år til hun døde, og med gode skussmål fra samtidens kunstkritikere, tross i at kjønndiskriminerende og stereotype trekk ikke var til å komme unna hos journalistene.

LÆREREN WERENSKIOLD OG ELEVEN ANKER
"Frøken Anker har i løpet av det år jeg selv har korrigert henne, selv hatt anledning til at se hennes studier, vist meget flid og en utvilsom koloristisk begavelse, hvorfor jeg på det beste anbefaler henne ansøgning."

Disse ordene undertegnet Erik Werenskiold 3. september 1884 som følge til Ankers søknad om Johan Finnes legat signert 29. september 1885. Da hadde allerede Anker gått i lære hos kunstneren siden 1883.

Werenskiold framhevet impresjonismens friskhet, originalitet, dristighet i komposisjonen, flyktighet og de rene farger, der fargen var grunnelementet. Og det var nettopp fargesynet til Werenskiold og hans ønske om å gjengi naturen i rene og friske farger, som skulle komme til å påvirke Annette Anker mest. I høyeste grad gjaldt dette hans grønnfarge, som ble skjelt ut som å ligne spinat. "Søndagsmaleriet har måtte vike for hverdagsmaleriet, drømmen for virkeligheten og bondeidyllen for forholdene således de er." er nok et sitat fra Werenskiold. Og det var nettopp i god tråd med Werenskiolds setning at Anker malte sine siste bilder. Naturen og hverdagen var malt nettopp slik hun så den, som et stykke dokumentasjon, et utsnitt av livet. Likevel var det en viss romantisering og melankoli til grunn; det direkte heslige og støtende motivet ble aldri en del av Ankers motivverden.

ANDRE MERITTER OG UTFLUKTER
En viktig utstillingskatalog hvor Annette Ankers navn dukker opp, er fra 16. juni 1883, i forbindelse med Den norske Industri- og Kunstudstilling i Tullinløkka i Kristiania, hvor Norge ble en arena for det aller nyeste av kunst og industri. Til sammen var det 70 malere som stilte ut, hvorav 9 kvinner hadde sluppet gjennom juryens nåløye.

"Den som selges til foreningen får et anbefalingsstempel", påpekte Erik Werenskiold i en artikkel i Morgenbladet 9. desember 1881, der han tar Kristiania Kunstforening og dens kjøp opp til kritisk granskning. Annette Anker ble kjøpt inn av Kristiania Kunstforening første gang i 1880, deretter i 1883. Videre spor etter Ankers virksomhet i forbindelse med Kunstforeningen er hennes innsendelse av maleriene "I Oktober" og "Høst" i 1884 for 100 og 120 kroner. "I Oktober" ble faktisk ikke loddet ut før to dager etter hennes død 12. desember 1885, nemlig til Consul Lund i Bilbau i Spania.

I sitt brev fra 1906 skriver Ankers bror Nils Anker at hans søster foretok "utallige reiser for å ta studier; Kragerø, Nevlunghavn, Eidanger og Ringebu og dalen, da vi hadde familie der." I Kragerø var Annette sammen med marinemaleren Betzy Berg og Emily Langeberg sommeren 1883, I Ringebu var hun bl.a. julen 1882 og våren 1885 for å besøke sin prest og onkel Nils Hald, mens i dalen og Eidanger besøkte hun familie sommeren 1884 og 1885. Fra alle disse turene finnes malerier. Trolig har også Annette Anker bodd på Walle hotell i Sandvika, som brant i 1919, sammen med Kitty Kielland og Harriet Backer. Eieren jordmoren madame Marie Hansen, kalt "mam Hansen" hadde nemlig hengende et maleri signert Annette Anker, trolig som betaling for oppholdet ifølge slektninger av "mam".

Etter sin død ble Annette Anker tatt frem på enkelte utstillinger i de såkalte retrospektive avdelingene; På jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og på Høstutstillingen i 1932. Dermed ble det stille om Annette Anker i lang, lang tid, frem til hennes deltagelse på en "kvinneutstilling" i Kunstnerforbundet i 1982 i forbindelse med Anne Wichstrøms forskning på rundt 50 "glemte" norske kvinnelige malere. Annette Ankers siste deltagelse på utstillingsfronten var utstillingen "Når kvinner fortæller- Kvindelige malere i Norden 1880-1900" som åpnet i august i København Kunstforening. Det er denne utstillingen som vil turnere for så å henge i Bergen Kunstmuseum fra 14. februar til 27. april 2003. 4 av Annette Ankers malerier har også blitt solgt ved auksjonshus i Oslo de siste årene til gode priser.

EN KUNSTNERISK SAMMENFATNING
Annette Anker var først og fremst en landskapsmaler og en kolorist framfor en tegner. Det er kanskje ikke uten grunn at hun ble bedt om at det figurative maleriet skulle være et bifag til landskapsmaleriet av en kritiker fra Morgenbladet på Høstutstillingen 1885. En svært interessant moment er at Anker med sine ulike motiver representerer tidens populære tendenser og hele spekteret av det kunstneriske repertoaret: Friluftsmaleriet og école rustique, situasjonsportrettet og skildring av vanlige menneskers hverdag, arbeidere på markedene og i friluft, de nordiske kunstnerens søken etter landlige, uberørte landsbyer og steder, avbilding av den kvinnelige ateliersituasjonen og kvinnen som yrkesaktiv, og døds- og sykescenene. Videre representere også hennes liv og utvikling den typiske veien en kvinnelig maler måtte gå på slutten av 1880-årene.

Tross i kun ca. 10 år som malerisk produktiv, utviklet Annette en sjarmerende og solid malerisk personlighet og stil med mange kvalitative og tidsriktige høydepunkter: en særegen pastos og flekkete penselføring, en moderne forenkling av formene, en evne til å skape stemning ved bruk av lyset som leker seg over motivet, klare og rene farger og ofte komplementærfarger, stramt komponerte motiver med frekke avskjæringer og ikke minst en humoristisk og lun tone i mye av det hun malte.

Annette Anker var altså en av mange kvinnelige malere i sin tid, men hun var også en maler med talent, en kunstner som deltok der det skjedde noe viktig, og noe så sjeldent som en kvinnelig landskapsmaler. Det er farlig å spekulere i om hun kunne oppnådd en større berømmelse om hun ikke hadde falt fra i så ung alder, men man kan heller ikke se bort ifra dette ut fra den maleriske progresjonen som er belyst fram til hennes død. Lite vet vi også i dag om detaljene i hennes liv; Hvem var hun? Hennes brev fra 1885 til Helena Westermarck gir et innblikk inn i et engasjement for datidens kunstsituasjon og kvinnekamp. Alt vi vet er at Annette Anker døde barnløs og som frøken i 1885:

"Vår vän Annie Ancker var en älskvärd, rättfram och flärdfri ung kvinna, som kanhända kunnat skaffe sig ett namn så som målarinne, om hun icke hadde så tidlig- endast några få år efter den i Tvärminne tilbragte sommaren- gennom en häftig sjukdom bortryckts av döden." ( Hennes venninne Helena Westermarck, 1941)

Fotografi av Annette Anker
Fotografi av Annette Anker

 

Bergsliens malerklasse
Knut Bergslien med sitt damekull, 29. april 1874. Annette Anker er nr. 2 fra venstre i 1. rekke.
Fra Anne Wichstrøm, Kvinneliv, kunstnerliv (Oslo, Gyldendal 2002)

 

Annette Anker malt av Kitty Kielland
Annette Anker malt av Kitty Kielland Jæren 1883. Annette Anker malte også et lite portrett av Kielland. Det var nemlig svært vanlig at kvinnene att modell for hverandre.

 

Ringebo kirke
"Ringebo Kirke", 1875. Et elevarbeid og kopi av Carl Schøyens maleri fra 1869.

 

Nevlunghavn
"Nevlunghavn", juli 1880.

 

Katten Ricco
"Katten Ricco, Paris 1880. Maleriet var stilt ut på den første Høstutstillingen i 1882.

 

Skårån
"Skårån", Finland 1882. Tegning fra Høstutstillingens katalog 1882 som gjengir maleriet som var utstilt med samme tittel.

 


"Fristad", Jæren 1883. Maleriet var utstilt på Høstutstillingen i 1883.

 

Pike som speider utover havet
"Pike som speider utover havet", Jæren 1883. "Fristad", Jæren 1883. Maleriet var utstilt på Høstutstillingen i 1883.

 

Høstlandskapet
"Høstlandskap",1884.

 

Jorde med hesjer
"Jorde med hesjer", 1885. Trolig stilt ut på Høstutstillingen i 1885.

 

Fra Hegdehaugen
"Fra Hegdehaugen", 1885. Annette Ankers siste maleri som hun malte fra Professor Dahlsgate 17 mens hun pleiet sin far. Bildet var omgitt av sort sørgeflor i Kristiania Kunstforening januar 1886.


Copyright: Tekst © Mette Thorstensen 2003
BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing © 2003 Ettertrykk uten kildeangivelse ikke tillatt
BAROKKMINIMALIST
Årg. 2, nr 2 (april 2002)

 

 

LANDSKAPSMALEREN ANNETTE ANKER (1851-85)

EN GLEMT KUNSTNER

av Mette Torstensen