Hva er et nattgalleri? Da jeg hørte ordet, forestilte jeg meg en slags stor hall, opplyst om natten, med visninger av lyssky samtidskunst for B-mennesker med sans for de små timer.

Eller en slags uvanlig setting i mørket, på en bryggekant, bak et lager, langs en motorvei - et sted hvor kunst i natten ville gi galleriet en eim av avantgarde, en "The Factory"-stemning.

Men det viste seg så være så enkelt som en liten flekk i en sidegate i Kristiansand hvor det blir vist foto og film nattestid. Et hvitmalt felt på en gavlvegg fungerer som lerret for galleriet, og filmfremviseren befinner seg bak et vindu i Kristiansands nye kunstmuseum. Ettersom fremvisningen er avhengig av mørke, er Nattgalleriet i aktivitet på kveldstid i årets seks mørke måneder.

Det er kanskje et galleri som passer bra for folk med vernissage-angst, fordi det krever bare en liten avstikker fra handleturen på Rimi for å få med seg interessante stykker samtidskunst. Galleriet fungerer altså ikke som en performance i seg selv, men er et tilbud til publikum som går utover den vanlige søndags spaserturen mange forbinder galleri og museumsbesøk med. Galleriflekken ligger litt avsondret fra bygatebråk, men såpass sentralt at uvitende forbipasserende også kunne finne på å stoppe opp av nysgjerrighet.

Besøksfrekvensen kjenner jeg ikke til. Jeg var ganske alene i galleriet en middels kald novemberkveld. Men ensomheten gjorde ingenting, tvert i mot fikk jeg konsentert meg mer om kunstverket i fred og ro på den måten.

Kunstverket som vises på dette galleriet skifter hver måned, og denne måneden ble det vist to filmer av Sven Påhlsson.

CRASH COURSE
Påhlssons film "Crash Course" viser bilkjøring og veinett i en særegen visuell versjon som blander dataspill og dataanimasjon med realistiske filmscenarier fra motorveianlegg. Skillet mellom virkelighet og konstruert virkelighet blir skjøvet på og litt visket ut på denne måten. Følelsen av en underliggende trussel av oppløsning av kontroll smitter over på tilskueren. I den dataanimerte delen farer bilene fra side til side over lerretet, som små monopolbiler på et brettspill, hvor man kaster terninger på lykke og fromme. Plutselig er man ute av den animerte tunnelen, og inne i bilder fra en virkelig motorvei, og ulykkesbildene som blir vist kan virke både konstruerte og forvirrende ekte, men gir like mye stum uhygge når de flimrer fram i filmen. Tilbake til monopolspillets kontrollerte og dresserte biler virker kontrollen uhyggelig, som om bilene med vitende og vilje blir styrt til å miste kontrollen ved et gitt punkt.

Det elementet som påtakelig mangler gjennom filmen er bilføreren; bilene fremstilles gjennomført som små maskiner som kjører alene - og når man er (passasjer) i en liten bil blant mange andre biler i 120 km fart i firefelts motorvei på vei mot tunnelen, føles det kanskje litt som i Påhlssons film: Hvem er det som styrer nå? Er det alle de små førerene i de små metall-karosseriene som fyker bortetter, eller er det skjebnen, eller veidekket, eller trafikklyset eller hva? En film om kontrollert ukontroll.

FUN HOUSE
Den andre filmen, "Fun House" viser store byggverk og maskiner som forunderlig nok utgjør lekeapparatene i et tivoli. På filmen fremstår disse apparatene som massive bygningskonstruksjoner, til tider elegante med slanke søyler og intrikate bruer (berg-og-dal-baner), andre ganger som industrielle kjemper, litt oljeplattformaktig, monstruøst større enn Eiffel-tårnet, som når et pariserhjul blir filmet i en akse nedenifra. Bildene er også her manipulert og animert, bygningskonstruksjonene fremstår veldig enkle og rene, og fargene er ikke påtrengende og flimrende som på tivoli i virkeligheten.

Ettersom filmene vises uten lyd, er den overdøvende stillheten fra disse voldsomme lekemaskinene litt nifs. Filmen gir en følelse av fremmedhet; det som vises er gjenkjennelig i omriss, men fremstillingsmåten gjør at berg-og-dal-banen har endret karakter fra å være en forlystelse for "barn i alle aldre" til å bli fremkomstmiddelet for giganter, noen slags mystisk tilbaketrukne guder som vi ikke kjenner til, men som har bygd opp disse konstruksjonene møysommelig, med tanke på at de skal vare i århundrer. Verdens åttende underverk, kanskje? Er gudene de som sitter i billettluken, tivolidirektøren eller oss selv? Ettersom bildene bare viser maskinene, og ingen mennesker i aktivitet, er det vanskelig å si. Men filmen etterlater mange spørsmålstegn - og her er ikke spørsmålet hva som egentlig skjuler seg bak klovnens smilende maske, men hva i oss selv som kan høre hjemme i en slik massiv underholdningsverden.

Det at akkurat disse filmene formulerte seg rundt et tema om fremmedgjorthet passet bra inn i den litt forlatte stemningen Nattgalleriet hadde da jeg var der - en vanlig, rolig mandagskveld. Det var litt aktivitet i restauranten over gaten, men eller var det ganske stille. For å trekke mer publikum kunne kanskje Nattgalleriet bli presentert på et mer sentralt sted. Men sånn som det er nå, fungerer det som et lite kunstrom midt i byen hvor interesserte kan stoppe opp i fred og ro og la seg forundre, underholde, skremmes eller beveges ettersom, i vinterhalvårets lange mørke kvelder.

 

Vinterhalvåret 2002/2003 har verk av følgende kunstnere blitt vist i Nattgalleriet:
Oktober: Tone Myskja
November: Sven Påhlsson
Desember: Nina Bang og Jan Høvo
Januar: Marianne Heir og Siri Hermansen
Februar: Inger lise Hansen

Stillbilder fra Sven Påhlssons kunstvideo
"Crash Course" (c) 2001

 

Stillbilder fra Sven Påhlssons kunstvideo
Fun House (c) 1999

Sørlandets kunstmuseum på nett:
www.skmu.no

Sven Påhlsson på nett:
www.svenpahlsson.com

 

Vi takker Sven Påhlsson for hans velvillige tillatelse til å bruke bilder fra nettsidene hans.


Copyright: Tekst Stine Beate Schwebs 2003 / Bilder Sven Påhlsson 1999-2001
BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing © 2003 Ettertrykk uten kildeangivelse ikke tillatt
BAROKKMINIMALIST
Årg. 2, nr 2 (april 2002)

 

 

UTSTILLING I DET FRI - NATTGALLERIET I KRISTIANSAND

Sven Påhlsson: Crash Course (2001) og Fun House (1999). Sørlandets kunstmuseum, 8. februar - 2.mars 2003

av Stine Beate Schwebs